Kommentar: De siste ukene har mange stilt opp i dugnader for å lage utstyr til helsevesenet. Som ivrig hobbymekker, eller såkalt “maker” elsker jeg å se at miljøet jeg har vært en del av i årevis trår til og hjelper. Men hvor lenge skal vi stille opp gratis? Og kan erfaringene være nyttige også i fremtiden?
Fysisk produksjon i de tusen hjem
Mangel på smittevernutstyr gjør at entusiaster i Norge har slått seg sammen for å hjelpe til. Alt fra trykkeriutstyr til tomme ølfat tas i bruk. Jeg er spesielt fascinert av prosjektet der hundrevis av mennesker bruker 3D-printerne sine til å produsere utstyr.
De har levert over 30 000 visir for ansiktsbeskyttelse, og helsevesenet jubler. Men jeg vet også godt hvor lite egnet en 3D-printer er til masseproduksjon og hvor problematisk printede produkt vil være rent hygienisk. Printerne er trege og overflaten på det ferdige produktet er ujevn og vanskelig å holde ren. Hvordan har de løst dette?
Enkel fysikk kan stoppe virus
Smitteverneksperter jeg har snakket med har lært meg at åndedrettsvern og deler til medisinsk utstyr er underlagt strenge produksjonskrav. Dermed er de vanskelige å lage gode nok med provisoriske produksjonsmetoder.
For ansiktsvisir og vernefrakker gjelder ikke de samme reglene. Slike produkt begrenser smitte med enkel fysikk. Det åpner for alternative produksjonsmuligheter. Helsesektoren trenger slikt utstyr og helsepersonell ønsker gode initiativ velkomne.
Virus smitter når det kommer seg inn i øyne, nese eller munn. En fysisk skjerm foran ansiktet er effektiv. Et visir består av en festemekanisme til å ha på hodet og en skjerm som går ned over ansiktet. Selve skjermen kan være noe så enkelt som et gjennomsiktig plastark. Festemekanismen må være komfortabel, pålitelig og enkel å rengjøre. Med riktig design kan rammen egne seg for 3D-printere.
Nerdene trår til
Visirdugnaden tar i bruk alle de klassiske verktøyene som nettet gir oss. Grupper på sosiale medier, deling av dokumenter, wiki-verktøy og databaser. Prosjektet har opprettet en egen nettside som kan brukes både om du vil bidra og om du trenger visir.
Skoleeksempel på bruk av teknologi
Denne dugnaden er et forbilledlig eksempel på bruk av ny teknologi og muligheter. Produktutvikling, kvalitetssikring, produksjon og distribusjon er satt i system. De frivillige samarbeider tett med helsesektoren for å sørge for at visirene lages etter riktige spesifikasjoner.
Makerne har testet seg frem til løsninger for å kunne desinfisere visirene, derfor kan de brukes flere ganger. De har optimalisert selve designet for masseproduksjon og siden flere hundre deltar klarer de å dekke behovet de fleste steder.
Gratis
Så langt har folk stilt opp gratis med arbeidskraft og plasten som benyttes i 3D-printerne. Hvert visir koster rundt 25 kroner i materialkostnader.
For helseforetakene er visirene gratis. Det er flere grunner til det. Behovet var akutt, så de hadde ikke tid til å vente på byråkratiet rundt innkjøpsordninger. Det er også stor forskjell på juridiske regler rundt produkt som kjøpes og produkt som er gratis.
Bekymring
Den siste tiden har jeg oppfattet bekymring i dugnadsprosjektet. Behovet for visir er fremdeles stort. Samtidig melder flere og flere entusiaster at de ikke lenger kan finansiere printingen selv.
De snakker om at enkelte har gått i “dugnadsfellen”. Et begrep jeg kan forstå.
Gruppen trenger støtte, men de har ikke kapasitet til å inngå enkeltavtaler med de over 300 kommunene i Norge. Privatpersoner og organisasjoner kan hjelpe med donasjoner via Spleis og Vipps, men det hele ville nok blitt mye enklere om de kunne fått litt støtte fra øverste myndighet.
Lite entusiasme tilbake
Så langt har henvendelsene til Helse- og omsorgsdepartementet ikke ført frem. Jeg skjønner godt at det kan virke provoserende for de involverte. Regjeringen visste at vi manglet utstyr og Bent Høie har selv manet til dugnadsånd.
Pressede situasjoner som den vi er i nå får noen ganger det beste i mennesket til å blomstre. Her kan vi lære om mer enn 3D-printing og smittevern. Det er industri, samarbeid og produktutvikling på et nytt nivå.
Derfor er det mange grunner til at vi burde støtte og lære av dugnadsprosjekt som dette.