Politiet i våre naboland bruker droner tusenvis av ganger i året. Norge kan følge etter.
I flere år har Politiet i Norge vært nysgjerrig på bruken av droner, og har nå begynt å teste teknologien under utrykning.
Et pilotprosjekt er ferdig evaluert, og i løpet av året skal politiets ledelse beslutte om droner blir fast inventar i politiets verktøykasse.
Mye oppmerksomhet
Politiets drone-aktivitet har fått økt oppmerksomhet de siste ukene. På onsdag viste politiet frem sine droner til pressen, politidirektør Benedicte Bjørnland samt justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
– Det gir fantastiske muligheter, sa sistnevnte til NRK under politiets demonstrasjon.
– Det vi har sett her er at man kan rykke ut og få veldig mye informasjon på veldig kort tid.
Justis- og beredskapsministeren sier politiet også må være oppmerksomme på dilemmaene tilknyttet bruken av den nye teknologien.
– Det er lovregulert, og dronebruken følger lover og regler som politiet ellers må forholde seg til. Det er helt klart dilemmaer knyttet til dette, og de må vi være veldig oppmerksomme på. Man får veldig mye informasjon og noe av den informasjonen har man ikke bruk for i politiarbeidet.
Har allerede reddet liv
I april meldte NRK hvordan en savnet 75-åring ble funnet av en politi-drone, som blant annet kan utstyres med varmesøkende kamera.
– Det viser allerede at minst ett menneskeliv har blitt reddet ved hjelp av droner, om ikke flere, sier Jørgen Lunde Ronge, fagansvarlig for politiets droneprosjekt til NRKbeta.
Til nå har dronene blitt brukt av politi i Agder, Trøndelag og Troms. Rundt pinsetider begynte også Oslo politidistrikt å teste droner i utrykning. Første gang dronen ble brukt i Oslo, deltok den sammen med en patruljebil i jakten på det politiet omtaler som en kraftig beruset mann:
Fagbladet Dronemagasinet beskriver et annet oppdrag, hvor politiet fikk tips om at noen har tatt seg inn i Frognerbadet i Oslo.
Kort tid etter sendte politiet opp en drone. På 90 sekunder forflyttet dronen seg raskt i luftlinje til Frognerbadet, og ble politiets første enhet på stedet.
Med en drone i luften kan politiet være hvor som helst i sentrumsområdet innenfor ring 1 i Oslo på 50 sekunder, og innenfor ring 2 på 2 minutter.
Bruken av droner i tjenesten tiltar, etter at politiet siden i fjor har gjennomført et pilotprosjekt, organisert av helikoptertjenesten i Oslo Politidistrikt.
Foreløpig vil dronene bli brukt til å gi politiet oversikt over et åsted eller en pågående situasjon, som leteaksjoner og trafikkulykker – men også større arrangementer som festivaler.
Hyllevare gjør det mulig
Det at politiet kan kjøpe droner rett fra butikkhyllene har gjort prosjektet langt rimeligere enn eksempelvis et politihelikopter som kan koste opp mot hundre millioner.
Politiet har testet en rekke droner, men behovet for maskiner som kan takle det norske været er en sentral erfaring politiet har gjort seg så langt. En av disse er DJIs Matrice 210 V2, som koster rundt 200 000 kroner.
– Noe som er sentralt for oss er kostnadene knyttet til dette. Grunnen til at det er så interessant er at dette ikke er et politihelikopter til 100 millioner, men en maskin til 200 000 som en politimester har råd til å kjøpe inn. Skulle vi gått for noe annet enn kommersiell hyllevare, ville vi ikke fått gevinsten ved å ta i bruk noe som er rimelig, sier Lunde Ronge til NRKbeta.
Å utvikle eller skreddersy egne droner til politibruk ville ført til langt høyere kostnader enn å kjøpe vanlige droner fra en butikkhylle. Nå har altså droner som selges i butikken blitt så avanserte at de er interessante for politiet uten spesielle modifikasjoner.
Den største Matrice-dronen politiet bruker har et kraftig zoomkamera (30x) og et termisk kamera som kan brukes i søk når det er mørkt, forteller Jørgen Lunde Ronge, som gjerne ønsker seg bedre teknologi.
– Vi skulle gjerne hatt mer av alt. Mer flytid, bedre rekkevidde, bedre sensorer, lavere vekt, enda bedre værsikring – og det går den veien ganske hurtig.
– Det er en teknologiutvikling som er utrolig rask. For bare åtte år siden var dette helt science fiction, nå er det en relativt moden løsning som faktisk fungerer, sier Lunde Ronge.
– Hva med etiske problemstillinger og personvernspørsmål tilknyttet bruken av droner?
– Det er noe vi er veldig bevisst på i utrullingen av dette, og grunnen til at vi prøver å være så tydelige vi kan på at dette kun skal brukes i eksisterende politioppdrag hvor vi vurderer at droner kan være nyttig. Det skal ikke være sånn at vi bare har droner i luften som leter etter folk å ta, sier Lunde Ronge.
– Hadde vi innført dette på en måte som ville vært kontroversiell med tanke på personvern og så videre, så ville ikke det vært noe heldig for vår videre jobb med dette heller. Vi prøver derfor å være bevisst de problemstillingene når vi ruller dette ut, og være på den sikre siden når vi tar det i bruk.
Etterlyser klare regler for bruk
På generelt grunnlag mener Jon Wessel-Aas, advokat og forfatter av boken Personvern, at det bør utredes egne regler for bruk av droner i politiet.
– Den tenkte bruken er jo ikke bare om det skjer et slagsmål et sted, men også konserter og andre store arrangementer hvor politiet ønsker å ha overblikk og se hvor de skal sende inn folk.
Det kan være nyttig, mener Wessel-Aas, men sier reglene også bør vise hva man ikke kan gjøre, og hva som skal skje med overskuddsinformasjon som samles inn av politiet.
For å bevare sikkerheten på store arrangement, forteller politiet at dette kan defineres som et politimessig formål, og dermed kan dronen brukes også i slike situasjoner.
– Dette er noe helt annet enn luftfoto fra helikopter. Man må ha noen regler for når og hvordan det kan brukes. Man kan i prinsippet fly helt inn i folks hjem, om vinduene står åpne. Du kan filme menneskemengder, tett på ansikter. Det vil være en innsamling av personopplysninger, og der fins det begrensninger i loven for hva politiet kan gjøre.
I forbindelse med sitt testprosjekt har Politiet sammen med Luftfartstilsynet og Justisdepartementet jobbet med regler for hvordan dronene kan brukes i tjeneste.
– Personvern er som i andre politioppdrag og dette blir definert som et kamera. Den eneste forskjellen med dronene er at den kun skal brukes når det er et politimessig forhold. Den skal bare ut når en vet at det er en situasjon på gang. En skal ikke søke etter kriminalitet med dronen, sier politiinspektør Per Øyvind Haugen som har ledet Politidirektoratets dronestrategi til NRKbeta.
Når det kommer til opptakene som gjøres fra dronens kamera blir de lagret på politiets servere, og det er politiregisterloven som gjelder for å behandle dataene.
Skal forske på politiets dronebruk
I Sverige brukte politiet droner i over 3 000 oppdrag så langt i år. På landsbasis har de 350 droner og 204 piloter, og deler ukentlig erfaringer med politiet i Norge.
I forbindelse med det nevnte pilotprosjektet utdannet politiet 18 politibetjenter til dronepiloter fra Agder, Trøndelag og Troms, og forsker Jenny Maria Lundgard har fulgt dette arbeidet siden starten.
– Det er veldig unikt å kunne følge dette helt fra starten i fjor høst. Jeg har observert pilotene fra begynnelsen, med alle ideene man hadde med seg da. Når tryggheten med å fly dronen ikke er et usikkerhetsmoment lenger, er det interessant å se på hvilke typer oppdrag dronen vil ha verdi i, sier Lundegaard til NRKbeta.
Internasjonalt er det gjort relativt lite forskning på politiets bruk av droner, ifølge Lundegaard.
– Politiarbeid er komplekst fra før, med politifolk, andre mennesker, biler, teknologier, geografi og så videre. Når man putter en ny greie som dronen inn i dette, er det spennende å se hvordan det påvirker helheten.
Fortsatt jobber politiet med å teste droner, og antyder at de vil ferdigstille en rapport med sine funn i september. Etter dette vil politiets ledelse bestemme om droner skal bli en del av politiets verktøykasse.